1004 "Skogens Tusenfryd"

1. Navn

"Skogens Tusenfryd"

2. Kort beskrivelse

Opplev hvor morsomt man kan ha det i skogen!
• Hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et ”Tusenfryd” i skogen?
* Hvilke knuter kan holde oss trygt?
• Hvordan kan vi bruke kroppens energi til å forsere hinder?
• Hvordan påvirker tyngdekraften oss?

Aktiviteter:
¸ Bygge hinderløype i skogen
¸ Benytte naturens materialer i utforming av løypa
¸ Kombinere natur, fysikk og fysisk aktivitet
¸ Forsere hinderløypa som et lag på kortest mulig tid

Modulen ble pilotert sommeren 2007.

3. Dagsplan

Kl. 10.00  Oppmøte basen og avgang til uteområdet

Kl. 10.20  Planlegge og konstruere hinderløype.

(En veileder pr gruppe med 5 barn.)

Kl. 12.00  Lunsj
(matlaging og spising, diskusjon om ernæring og kosthold)

Kl. 12.30  Fortsette arbeidet med hinderbyggingen

Kl. 13.30  Konkurranser

(Gruppene skal forsere hinderløypen fortest mulig som lag, dvs med fokus på samarbeid. Vi lager noe godt å spise og deler ut diplom.)

Kl. 15.45 Avgang til basen

4. Faglige innholdsmomenter

4.1 Faglig tema
Faglig tema:
Tyngdekraft, balanse, taustyrke, tyngdefordeling, fallhøyde, vinkler, åpninger, knuter. 

4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviteten(e) og åpne spørsmål
Åpne spørsmål: hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et "Tusenfryd" i skogen? Hvordan kan vi bruke kroppens energi til å forsere et hinder? Hvordan påvirker tyngdekraften oss?

En naturlekeplass vil skape et annerledes miljø for fysisk aktivitet enn en asfaltert/gruslagt lekeplass med kunstig lekeplassutstyr. Naturmaterialer byr på større grad av variasjon fordi materialet endrer seg i løpet av årets gang. Solide trær med bevegelige greiner gir f eks utfordringer mht balanse og tyngdekraft. Å balansere på et tynt tau skaper en konkret opplevelse av kroppens muskelarbeid for å motvirke tyngdekraften som trekker oss ned mot jorden. Kroppene våre utgjør motkrefter i form av energi. Det er bare fantasien som setter stopper for hvilke aktiviteter som kan lages. Ulik tykkelse og typer tau tas med i innledningen om sikkerhet. Hva innebærer det at et tau har en bruddstyrke på 100 kg? Ulike knuter brukes til ulike formål. Ved oppsetting av de følgende hindrene er dobbel halvstikk, dobbelt halvstikk på eget tau og vinkelsurring brukt.

Disse hindrene er hentet fra " Lag en naturlekeplass" av Bagøien og Storli (2002):
"Edderkopp-nettet" er et hinder som fordrer mest til gruppearbeid. Mellom to trær veves et nett av tynt tau. Ulike størrelser og høyder på åpningene gir ulike vanskelighetsgrader. Oppgaven går ut på å ta seg igjennom nettet uten å være i kontakt med tauet. Noen åpninger krever at barna hjelper hverandre gjennom ved å løfte eller holde. Til denne øvelsen knyttes samtaler om edderkoppdyrs bruk av nett til fangst, samt design i naturen.

"Taubanen" utfordrer enkeltindividets mot og fartsfølelse. Øverst i en litt bratt helling festes et tykt og stramt tau (min. 12 mm) i et solid tre to meter over bakken. Nederst finner man to trær som det settes opp en tverrstokk mellom. Taubanens tau strammes opp mellom det øvre treet og tverrstokken. Som håndtak for å skli ned tauet brukes en trekløft. Det er viktig å sikre banen ved å fjerne steiner og røtter som stikker opp, samt vurdere nærstående trær og utstikkende greiner. Aktiviteten åpner for samarbeid mellom barna da de minste vil måtte løftes opp for å få tak i trekløften.

"Rockestokken" krever bruk av balansen og kan justeres i forhold til vanskelighetsgrad. Et stramt oppheng gir mindre slingring på stokken. En kraftig stokk bindes i hver ende til to trær med ca 60 cm avstand mellom stokk og tre. Stokken må henge vannrett og ikke berøre trærne når den beveges.

"Taubroen" ligner linegåing fra sirkus og kan forseres med og uten bruk av et støttetau. Et kraftig tau (min. 18 mm) surres i ca 50 cm høyde mellom en rekke med trær. Støttetauet festes parallelt ca 2 meter over bakken.

"Taustigen" gir muligheter for å teste høydeskrekken. Først lages selve stigen. To tau (12-18 mm) legges parallelt på bakken. Fem cm tykke pinner festes med dobbelt halvstikk til tauene, ett trinn av gangen. Den ferdige stigen festes til en kraftig tverrstokk mellom to trær med doble halvstikk son bindes av med doble halvstikk rundt eget tau. Tverrstokken surres opp mellom to trær.

Knuter
Både stikk og knop er til vanlig brukt som synonymer for knute, men en stikk er egentlig en knute som skjøter to tau, mens en en knop er en knute på et og samme tau. Bruksområde: Feste til stokk eller midlertidig båtfortøyning.
Dobbelt halvstikk brukes som startknute på surring. Ved konstant belastning fra en retning, er dobbelt halvstikk meget pålitelig. Vær obs på at tauet sklir hvis knuten er lagt feil.

5. Egnet sted for gjennomføring

Barskogholt med noe helling, gammel og slitt utelekeplass. Gapahuk.

6. Anbefalt aldersgruppe

10-12 år

7. Anbefalt antall deltakere pr leder

20

8. Utstyr og materiell

8.1 Utstyr
Økser, sager, kniver, tau, plansjer/bilder over hindrene.
8.2 Materiell
Plansjer med bilde av hindrene (festes på trærne) Hinderløype attraksjoner.pdf
Plansje med knuter Hinderløype knuter.pdf

9. Praktisk informasjon

9.1 Oppmøtetid og -sted
Kl. 10
9.2 Hentetid og -sted
Kl. 16
9.3 Utstyr for deltakere
9.3.1 Fast utstyr som må være med deltagerne hver dag:
Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem.
NB. Ikke egen turkniv.
9.3.2 Utstyr for denne modulen:
Intet utenom det faste utstyret.

10. Sikkerhet

10.1 Krav til veiledere
Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper.
10.2 Krav til aktiviteten
Sikkerhetsregler gjennomgåes i forkant av aktiviteten. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem. Alle knutene dobbeltsjekkes før deltagerne får bruke hindrene.
10.3 Ansvar og forsikring
Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring.

11. Utviklet av

FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen