1077 "Sjørøverdag"

1. Navn

"Sjørøverdag"

2. Kort beskrivelse

Vi gjør et sjørøvertokt i realfagenes verden. Hvilke utfordringer hadde sjørøverne? Hva spiste de og hvordan seilte de rundt på havene?

Aktiviteter:
- Padle i gummibåter
- Løse naturfaglige oppgaver
- Bli kjent med lokalhistorie

Modulen ble pilotert sommeren 2008.

3. Dagsplan

Kl. 10.00  Oppstart (opprop, oppsummering fra dagen før)

Kl. 10.10
  Avreise med buss fra basen til elva

Kl.10.15 
  Velkomst ved bålplass, dele i grupper etter vekt, montere båter. 

Kl. 11.00
  Padle i elva og løse oppgaver på postene.

Kl. 12.15
  Lunsj (diskutere ernæring gog kosthold)

Kl. 13.00
  Padle i elva og løse oppgaver på postene.

Kl. 15.45 
Rydding av utstyr

Kl. 16.00 
Henting.

4. Faglige innholdsmomenter

4.1 Faglig tema
Biologi (kosthold, spiselige vekster, forurensning, balanse, dybdesyn), geologi (jordbunn), fysikk (generere strøm, fornybare energikilder), teknologi og design (flåtebygging), matematikk (geometriske former)


4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviteten(e) og åpne spørsmål
Teori bak oppgavene:
1. Skyte på blink med pil og bue
Når vi ser på en ting, mottar hjernen to bilder, ett fra hvert øye. Fordi øynene våre er plassert et stykke fra hverandre, vil de registrere to litt forskjellige bilder av det vi betrakter. Hvor mye øynene vinkles for å se på en gjenstand og hvordan de fokuserer, forteller også hjernen noe om hvor langt bort tingene er plassert. Sammen med et bilde fra hvert øye vil disse opplysningene etter behandling i hjernen gi oss opplevelsen av dybde. Når det ene øye er lukket, vil dybdesynet bli mye dårligere, og det blir vanskelig å bedømme avstanden til f.eks. blinken.

2. Hjernetrim/gåter for sjørøvere
Her samlet ulike mer eller mindre faglige gåter (se vedlegg).

3. Fyrstikkøvelse
Ved å flytte på et bestemt antall fyrstikker skal en ny geometrisk form oppstå.

4. Smake på metall og bergarter
Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Dette var på grunn av at det forekom i ren form naturlig, var lett å bearbeide, og hadde et vakkert og holdbart utseende. Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Jakten på gull har ført til oppdagelse av kontinenter, men land er også blitt angrepet og ødelagt , og hele folkeslag er blitt tvunget til slaveri for gullets skyld. Gull er blitt brukt som målestokk for et lands makt og storhet som kulturnasjon. I ren tilstand – 1000/1000 – er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke legeres gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. En måte de sjekket ektheten til gullmynter i gamle dager, var å bite i mynten.

Elva er massetransporterende, dvs. at den fører med seg materiale fra et sted til et annet i elveløpet. Elva transporterer både det den selv graver fra elvebunnen og langs sidene, og annet materiale som havner i elva (bl.a. bre-/ras-partikler og biologisk materiale). På denne måten former elva landskapet. Hvordan elva graver er avhengig av vannhastigheten og bunnforholdene. Når vannet strømmer over partikler på bunnen, utsettes partiklene for en kraft som - hvis vannhastigheten overstiger en kritisk grense - løfter dem opp i vannmassene eller ruller dem langs bunnen. Ved økende vannhastighet øker kraften, og dermed elvas evne til å rive løs og transportere materiale. Leire er det mest finkornige materialet og silt det nest fineste. Hvis det knaser når man tygger på materialet, er det silt.

5. Gjenbruk av avfall/søppel
Gjenbruk av søppel er et miljøtiltak med stort potensiale. En miljøbevisst holdning til avfall handler om to ting: å redusere den totale avfallsmengden og å sikre at mest mulig av avfallet som produseres går til gjenbruk eller gjenvinning.

6. Vannenergi og kraftverket i Breiva
Vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av rennende vann. Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale. Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid. Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

Bodø kommune vedtok i 1908 å anlegge et elektrisitetsverk som skulle forsyne byen med elektrisitet. I denne forbindelse ble elven Breiva øst for byen bygd ut, og Breiva kraftstasjon ble satt i drift 1. mai 1909. Kraftstasjonen hadde to generatorer med 175 KW hver. Byen ble elektrisifisert i et raskt tempo. I løpet av det første driftsåret ble det montert: 5750 lampepunkter, 3 buelamper, 10 motorer og tre varmeapparater. Breiva Kraftstasjon og Bertnes Kraftstasjon nedlegges i 1960.

7. Spiselige vekster i naturen
Teiebær, rognebær, blåbær, blokkebær, tyttebær, multer, krekling, bringebær er gode og vitaminrike bær. Vitamin C var det ofte mangel på i sjøfolks kosthold, og de ble derfor ofte rammet av skjørbuk.  Vitaminene ble oppdaget i arbeidet med å motvirke mangelsykdommer. Mangel på ett eller flere vitaminer over lengre tid, gir symptomer på alvorlige sykdommer - vitaminmangelsykdommer. Disse har vært kjent helt siden oldtidens Egypt, uten at de har visst årsakene bak dem.
Oppdagelser som at appelsiner hindret skjørbuk (C-vitaminmangel) er viktige milepæler i medisinhistorien. Samene har tradisjonelt en liten beholder i beltet med tørkede blader av en plante med svært høyt innhold av C-vitamin. Vitaminmangelsykdommene er utryddet i Norge, men ensidig kosthold kan fortsatt føre til for lav tilførsel, og diffuse symptomer som tretthet, nervøsitet og dårlig tiltakslyst kan forekomme. Det er derfor viktig med sikringskost som inneholder nok av disse stoffene. Alternativt kan en ta vitamin i tablettform.

8. Flåtebygging
Når vi tenker på ordet flåte, tenker vi firkantet treplater som er helt flate på topp og bunn. I utgangspunktet er det akkurat det en flåte er, men vi finner noen variasjoner i design da de faktisk kan være svært praktiske.

Moderne flåter har stort sett alltid flyteelementer bygd inn. Disse kan være lagd av ulike materialer. Flåter med god design og oppbygging kan være svært solide. Man kan i Bodø havn av og til se en slags flåte med en gravemaskin oppå. Den kan altså holde oppe ganske mange tonn last. Forskjellen mellom en flåte og en båt er at flåten mangler skrog. På båter stikker det alltid en del av båten et stykke ned i vannet, dette er blant annet på grunn av stabilitet og fart. Flåtene er helt flate med minimalt materiale stikkende ned under vannet. En flåte vil med riktig flyteelementer og på grunn av sitt store overflateareal kunne holde oppe tung last. Til gjengjeld kan ikke en flåte komme opp i særlig stor fart. Flåter kan selvfølgelig også være lagd av andre typer materialer enn syntetiske flyteelementer. Fra gammelt av bygde man i Sør Amerika flåter av bast. Det beviste Tor Hejerdal at var mulig å reise riktig langt med. Man kan også lage en av bambus. Dette er fordi bambusen er hul på innsiden og derfor flyter godt. Alt som flyter godt kan egne seg til flåtebygging: isopor, oljefat, plastdunker, osv.

9. Balanse 
Balanseorganet sitter i det indre øret og er koblet sammen med hørsel, syn og perifere sanseorgan (muskler, ledd) i sentralnervesystemet. Balansefølelsen er medfødt. Til en viss grad kan den øves opp, men noen har naturlig god balanse, andre har dårligere balanse, på samme måte som noen lett blir reisesyke mens andre aldri blir det. Fordi vi orienterer oss etter det vi ser, er synet særlig viktig for balansen hvis balanseorganet i det indre øret er skadet.Balanseorganet sitter i det indre øret og er koblet sammen med hørsel, syn og perifere sanseorgan (muskler, ledd) i sentralnervesystemet. Balansefølelsen er medfødt. Til en viss grad kan den øves opp, men noen har naturlig god balanse, andre har dårligere balanse, på samme måte som noen lett blir reisesyke mens andre aldri blir det. Fordi vi orienterer oss etter det vi ser, er synet særlig viktig for balansen hvis balanseorganet i det indre øret er skadet.

5. Egnet sted for gjennomføring

En oppdemt del av en elv gjerne med svinger og øyer.

6. Anbefalt aldersgruppe

10-12 år

7. Anbefalt antall deltakere pr leder

20

8. Utstyr og materiell

8.1 Utstyr
Gullpenger, planke, skjerf, poster/plansjer, pil og bue (+blink), plastbokser, fyrstikker, kostymer, hyssing, sager, kniver, gummibåter, pumper, årer, redningsvester, 1.hjelpsskrin
8.2 Materiell
Poster og svarark til gåtene Poster_sjoroverdag.doc

9. Praktisk informasjon

9.1 Oppmøtetid og -sted
Kl. 10.00
Deltagere som kommer for sent, må bli fraktet til uteområdet av foreldrene.
9.2 Hentetid og -sted
Kl. 16.00
9.3 Utstyr for deltakere
9.3.1 Fast utstyr som må være med deltagerne hver dag:
Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem.
NB. Ikke egen turkniv.
9.3.2 Utstyr for denne modulen:
Frivillig: gummistøvler (evt sko som tåler vann) og regntøy. Det kan være lurt med tynne ullsokker og mye skiftetøy. Badetøy om det er vær til det.

10. Sikkerhet

10.1 Krav til veiledere
Den veilederen som padler med barna skal ha godkjent livredningsprøve. Veilederne skal ha førstehjelpskunnskaper.
10.2 Krav til aktiviteten
Sikkerhetsregler gjennomgås i forkant av aktiviteten. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem.

All bading skjer under oppsyn av en veileder.
10.3 Ansvar og forsikring
Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring.

11. Utviklet av

FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen