1191 "Kommunikasjon gjennom tidene, Newton-camp Vest-Agder"

10:00 Introduksjon/samling

10:10 Presentasjon om dagens tema, presentasjon av hver post                                                                              

10:30 Inndeling i grupper med gruppenavn og organisering av byggested, evt. liten oppgave med morse.

10:45 Fordeling på stasjoner/poster med aktiviteter

12:15 Lunsj/pause

13:15 Fortsatt oppgaver fordelt på poster (alle til forskjellig eller rotasjon?) med quiz, morse (lys og lyd?), kompass, signal i naturen, flaggsignal, gjøre opp ild for å tenne signal og åpen post/ventepost                                              

16:15 Opprydding, evt. premiering, oppsummering

17:00 Ferdig

Enkel forståelse av elektrisk krets.
Å lage et morse instrument og å få det til å fungere krever en viss forståelse av hvordan strøm fungerer og hva som gjør at det blir lyd/lys.

Historisk perspektiv på kommunikasjon.
Vi tenker å trekke inn noen momenter av historie ved å se hvor, når og hvorfor forskjellige instrumenter ble brukt.

Magnetisme og orientering
Læringsmålet med posten er at elevene skal lære om magnetisme; hva det er, hvordan det oppstår og hvordan vi kan benytte magnetisme / kompass til å orientere oss.

Friksjon og branntrekant:
Å forstå hvordan ild oppstår krever kunnskap om friksjon, oksygentilførsel osv. 

Poster

1. Morse: Lage morseapparat ut fra gitt utstyr sende beskjeder f.eks. med lys eller lyd
2. Magnetisme og orientering: Kasse med utstyr for å bygge kompass, oppgave med kart?
3. Flagg: Beskjeder med flaggsignal og designe eget.
4. Signaler/kommunikasjon i naturen - planter, dyr og mennesker
5. Bålpost, signaler med ild og hvordan lage ild.
6. Ventepost: Skyte med pil og bue, kaste ring, kommunisere på morse, lek, kubbespill? dart? 

Post 1:
Elevene skal lære litt om morsesignaler, hvordan de fungerer og hvorfor de brukes. I tillegg skal de bygge sitt eget morseapparat og prøve på både å sende og motta signaler fra hverandre.

Forbehold:
For å lage et morseapparat som avgir lyd, er det nødvendig å ha noe som kan generere en frekvens (mellom 30hz og 20khz). Dette kan bli gjort på flere måter – enten ved å lage en frekvensgenerator selv, eller bruke et annet apparat, som for eksempel en Arduino.

• Gi en liten forelesningsøkt om morsesignaler og hva det brukes/har blitt brukt til og sette det i et historisk perspektiv
• En liten økt om strøm
• Gi elevene oppgave i å lage et morseapparat med noe utstyr de får utdelt
• Dele gruppen i to og to hvor to skal sende et morsesignal til de to andre, hvor de må tolke det som blir sendt, før de skal bytte roller (slik at alle får prøvd både å sende og å motta) 

Ta med:

• Planker til å lage apparatene på
• Strømledende materialer
• Små høyttalere til små kretser (toleranse mellom 4-20 volt)
• Frekvensgeneratorer
• LEDs 

Post 2: Magnetisme og orientering

Elevene lærer om kart og kompass og bygger sitt eget kompass, før de prøver å navigere etter det.

Teori: Om magnetisme. Fra atomer til jordkloden. 5 min

• Generelt om magnetisme; kraft som tiltrekker og frastøter
• Om stoffenes oppbygging, med vekt på jernet egenskaper
• Hvordan gjøre en gjenstand magnetisk
• Nord- og sydpol

Teori: Hva er et kompass? 5 min

• Hva består et kompass av?
• Vi ser på et kompass og diskuterer dets enkelte bestanddeler.

Hensikten er å se hvor enkelt det er. 

Praktisk: Vi bygger et kompass 20 min

• Elevene bygger et kompass. De velger høvelige komponenter. Prøver og feiler med ulike gjenstander. Prosessen ledes med veiledning og refleksjon om nødvendig.

Utstyrsliste
Dette avhenger av hvordan man vil bygge kompasset, men et enkelt kompass må bestå av en magnetnål som er fri til å svinge rundt og innrette seg etter jordens magnetfelt. Vi tenker å bygge kompasset med en bøtte vann, en magnetisert spiker/nål og en liten matte som spikeren/nålen kan flyte på.

Man trenger altså:

• en vannbøtte fylt med vann,
• en spiker eller en nål,
• en magnet til å magnetisere spikeren med 
• en liten bit isopor eller kork som spikeren kan flyte på.
• et kart over området, så man kan sjekke kompasset, og kanskje sette det på en praktisk navigasjonsprøve.

Isoporbiten bør være så lett som mulig for at spikeren skal klare å rotere rundt. I tillegg må man passe på at ikke vinden påvirker rotasjonen av isoporbiten. Spikeren eller nålen magnetiseres ved å dras i samme retning over magneten 50 ganger eller så. Deretter legger man den forsiktig på isoporbiten eller kork-stykkket nede i vannet. Nåla innretter seg etter jordens magnetfelt, og man kan sjekke nøyaktigheten med et ekte kompass ved siden av. 

Praktisk: Bruk av kart og kompass. 15 min

• Kort innføring i lesing av kart. Ved hjelp av kompasset får elevene oppgave i å finne ett eller flere punkter ved hjelp av kart og kompass. 

Post 3 : Fun with flags (alt gjøres på posten)

1. Introduksjon om flagg. 5-10 min

• Spør om elevene har noen formeninger om flagg.
• Begynner med en introduksjon til hvorfor og hvordan “flag semaphore” brukes.
• Forteller litt om bruken i det maritime, og ikke-maritime.
• Sier hvordan de kanskje kan få bruk for flagg.

2. Lar elevene øve seg med flaggsignaler. 15-20 min

• Deler ut et ark med de forskjellige “bokstavene” for flaggsignaler som de kan bruke for å signalisere.
• Elevene får prøve seg fram med å signalisere.

3. Elevene får en prøve. 5 min

• To elever signaliserer til de to andre som skal motta og tolke tegnene som blir sendt i 5 min.

4. Lar hver gruppe få designe sitt eget “gruppeflagg”, hvor kun deres egen fantasi stopper dem. Resterende tid, 10-20 min

Ta med:

• 2 flagg
• Printe ut noen ark med flaggsignaler
• Penn og papir (5 stk A4, 5 stk A3)
• Fargestifter
• Linjal
• Saks 

Faglig
Flagg kan brukes som en utviklet form for å kommunisere, og flag semaphore er en måte å kommunisere på, hvor kroppen også blir brukt. Semaphore kommer, som veldig mange andre ord, fra gresk der Sema betyr tegn og phero betyr bærer. Så når vi signaliserer med flaggene blir vi flaggbæreren. Kommunikasjonsmetoden er delt inn i et bestemt system, slik at det skal være lett å forstå hverandre. Dessverre er ikke systemet likt over hele verden i dag. Kommer du i japansk farvann vil du måtte lære deg et nytt system, som er desto mer komplisert enn det ”latinske”. 

Historisk
Flag semaphore ble først designet av Robert Hooke i 1684, men ble ikke tatt i bruk før i 1792 i Frankrike da designet av Claude Chappe. En liten ”fun fact” for NewtonCamp, Hooke var Newtons største rival når det gjaldt akselerasjon i sirkelbevegelser. Chappe plasserte 556 stasjoner som brukte dette systemet rundt om i Frankrike, og ble deres hoved kommunikasjonsmetode, både for militær bruk og nasjonalt. Hans design var at hver stasjon var et stort tårn som hadde en stolpe med to ”armer” som kunne signalisere i 7 forskjellige posisjoner hver, og stolpen kunne ha 4 forskjellige posisjoner. Noe som tilsvarer 169 forskjellige kombinasjoner. Noen av disse kombinasjonene ble til egne flagg, og først og fremst maritime, noen av dem er fortsatt i bruk i dag.

Napoleon brukte også flagg som kommunikasjonsmetode i hans kriger, og var så suksessfull at Frankrike avviste Samuel Morse første elektriske telegraf. Hans metode utviklet seg også til en form for semaphore kommunikasjon, og først og fremst mellom båtene.

I senere tid har bruken av dem falt mer av, men blir fortsatt brukt av noen skip og båter. Grunnen til at denne kommunikasjonsmetoden har mistet sin popularitet er ganske enkel.

• Det blir vanskelig å signalisere med flagg når mørket legger seg, eller dårlig sikt. 
• Spesielt i det militæret, men også annen bruk, kunne fiendene like lett se og tolke tegnene som allierte. 

Post 4 (Litt biologi) :

Opplegg:

1. 5 min: Åpent spørsmål om hva de tenker, og hva slags signaler dyr og planter sender ut. “Kommer dere på noen signaler som dyr og planter sender ut, og hvordan tolker vi dem?” 
2. 10 min: Spørre mer ledende spørsmål om dyr og planter og hva slags signaler de sender ut med tanke på lukt, dans, farge og lyd. Svare på spørsmål
3. 5 min: Hvordan vi mennesker ser etter signaler i naturen, eksempler (brunt løv forteller oss at det er høst! fuglekvitter, )
4. 10-15 min Lek: En deltaker prøver å få de andre til å gjette et ord. En type alias mimelek: Sint person, hund, utspekulert, trist, lykkelig, glad, forelsket, beruset/full, baby, forvirret, mamma/pappa, oppgitt, spille fotball, klem, fisk, løve, liten fugl, lærer, supermann
5. 5 min: Spørsmål om kroppssignaler: hva slags signaler sender dere ut her, noen kjennetegn til hva dere gjør dagligdags,? Hvor mye av det vi sier tror dere kommuniseres verbalt?
6. 5 min: Diskutere litt hva de har kommet fram til, så fortelle litt om kroppssignaler og ulike typer (litt historie).
   Ekstra: Lek - kun lov å bruke kroppsspråk!! HENT DITT OG DATT (Rull bort og hent en gaffel) 

Biologi: Signal i naturen 

Dyr: 

• Lukt: Veldig mange dyr utskiller ulike dufter som har ulike funksjoner. De kan brukes til kommunikasjon, for eksempel til å holde flokkdyr samlet. Hjort har en duftkjertel mellom klauvene som brukes til dette. Noen dyr bruker også dufter til å markere revir. Hjort har en duftkjertel under øyet som brukes for å markere revir. Duft kan også være forsvarsvåpen og signalisere til fiender om å holde seg unna. Dette finner vi blant annet hos mink og stinkdyr. Kjønnsdufter, eller feromoner , finner vi også hos mange dyr. Dette er et luktstoff som et dyr frigjør til omgivelsene for å påvirke et annet dyrs atferd. Utskillelse av feromoner signaliserer ofte at hunnen er klar for parring (eks insekter, øgler og slanger). Hos bier produserer dronningen feromoner, som hindrer resten av biene i å produsere egg. 
• Dans: Ulike former for dans finner vi hos flere dyr. Paringsdans er vanlig hos mange insekter. Gjennom dans forteller biene hverandre om matforekomster i området rundt kuben. Dansen skjer inne i kuben forteller om avstand til maten, retningen dit og hvor god kvalitet maten er av. 
• Farger: Skadelige eller giftige insekter (eks veps og mange sommerfugler som spiser giftige planter) har ofte lett synlige og gjenkjennelige fargemønstre som signaliserer til et rovdyr at det venter smerte dersom de angriper eller spiser dem. Blekkspruter kommuniserer med hverandre ved å endre farge og form. Hannfugler signaliserer sin kvalitet til hunnene ved hjelp av farger på fjærdrakten 
• Landlevende snegler kommuniserer til hverandre at de vil parre seg med hverandre ved å stikke en kalkpil inn i kroppen til den andre. 
• Lyd: Mange dyr kommuniserer eller sender hverandre signaler ved hjelp av lyd. Beinfisk kommuniserer ved hjelp av lyder som er spesifikke for hver art. Hannlige amfibier lokker hunnene til seg for paring ved hjelp av artsspesifikke kvekkelyder. Fugler kommuniserer ved hjelp av lyd. Ved hjelp av lyd markerer de territorium, varsler og tiltrekker seg hunner for parring. Gode fuglesangere blir sett på som mer attraktive partnere av hunnene. Ender kvekker for å holde ungene samlet og måker forteller hverandre om tilgjengelig mat. 

Planter: 

• (Det er en form for “kommunikasjon” mellom pollenkorn (den hannlige generative delen av en blomst) og den hunnlige delen av blomsten. Dette ved at det ytre laget av pollenkornet inneholder kjemikalier som reagerer med kjemikalier i den hunnlige delen av blomsten. Dette gjør at pollenkorn fra samme blomst ikke kan befrukte hunndelen av denne blomsten, og sikrer at ikke pollenkornet stammer fra en helt annen art) 
• Lukt: Ulike planter signaliserer at her er det mat å få ved å utskille ulike dufter. Noen lukter eks som råttent kjøtt for da å tiltrekke seg fluer. 
• Farger: Planter signaliserer til ulike pollinatorer ved å ha ulike farger på blomstene. Planter som har pollinatorer som er nattaktive har for eksempel ofte ikke noen sterk farge ettersom dette ikke synes i mørket uansett, det samme gjelder for planter som har pollinatorer som hovedsakelig bruker luktesans og har dårlig syn. Planter som har pollinatorer som ikke har god luktesans, men veldig godt syn (eks kolibri) har klare farger på blomstene og de er gjerne relativt store. En orkidéfamilie har blader som ligner hunnlige humler eller veps, og signaliserer til hannlig humler og veps at her er det mulig å parre seg. Dette er lureri, men blomsten tiltrekker seg på den måten en pollinator. 

Kroppssignaler:

Det har vært kroppssignaler siden menneskets opprinnelse, selv før språket ble skikkelig utviklet. Derfor er dette viktig for alle å lære fordi de fleste gir det altfor liten betydning. Mennesker sender ut signaler konstant, ofte underbevisst andre ganger med vilje. Det er mange måter å sende ut signaler og vi gjøre det ved bevegelse med kropp, armer, hender, ansiktet og stemme. Kroppsspråk er da måter å kommunisere budskap på uten å bruke tale eller skriftspråk. Ulike eksempler som vi kan tolke er tommel opp betyr som regel at det er bra. Ellers så har vi at å holde armene i kors ofte tyder på at personen er reservert, og i sosiale sammenhenger kan ses på som at personen ikke vil snakke med andre. Som oftest samsvarer kroppsspråket med det verbale du sier, det er bare å prøve å riste på hodet og si “ja” noe som er overraskende vanskelig. Det er selvfølgelig mange som kan si en ting med ordene deres og en annen ting med kroppsspråket, men som regel krever det litt trening. Det er også viktig å tenke på at kroppsspråket kan være ulikt i forskjellige kulturer. Det innebærer at man bør være litt forsiktig med å ikke sende ut feil signal. 

Post 5

Deltakerne ankommer posten, de får spørsmål og forklaring på kommunikasjon med ild. Etter hvert får de utdelt en kasse med forskjellig utstyr, blant annet: 9 volts batteri, stålull, kaningress (eller annet lett antennelig), steiner egnet til å skape gnister, en bue (pinne med tråd) og treverk (gjerne tilskåret slik at man kan prøve seg på å lage ild med friksjon f.eks. med en drill). 

Hvis deltakerne får tid kan de prøve flere måter for antenning, men hvis det tar for lang tid kan man godt gripe inn eller antenne med fyrstikker eller lighter. Etter å ha fått tent bålet skal man prøve å lage et røyksignal, da må man ha noe som skaper røyk, f.eks. gress eller barnåler på bålet. Så dekker man til bålet med f.eks. et brannteppe eller et vått teppe. Man kan også demonstrere dette med en grill som har lokk. 

Til slutt kan man bruke noe litt spennende, som f.eks. kjemikalier som lager farge, eller en sprayboks med antennelig gass. Som alltid bør sikkerheten stå i fokus, og man bør vurdere om deltakerne skal gjennomføre det selv eller bare se på. 

Uansett hvilket trinn man befinner seg på bør man ha et brannslukningsapparat eller tilsvarende. Det kan også være at deltakerne ønsker/trenger hansker, så det bør man ha liggende.I alle trinn er det også et poeng å forklare faglige innholdsmomenter som branntrekanten, friksjon, elektrisitet osv. 

Noen notater til veileder kan være:
Hvordan kan vi bruke ild til å kommunisere? Nevn noen eksempler som varder, nødsignal, røyksignal.
Hva må til for antenning? 

• Tilstedeværelse av oksygen, noe brennbart stoff og tilstrekkelig temperatur er delene i branntrekanten. Tilstrekkelig temperatur vil være avhengig av brennbart stoff.
• Forklare friksjon.I dette tilfellet kan tilstrekkelig temperatur skapes av en gnist fra friksjon med f.eks. steiner eller friksjon mellom trebiter. Friksjon kan sies å være “skraping” eller motstand skapt når et objekt glir langs en flate eller annet objekt. Noen eksempler kan være isbane som lav friksjon og grus som høy friksjon. Lite motstand krever lite energi for bevegelse. Høy motstand kan skape mye frigjøring av energi og dermed temperatur, som vi er ute etter her. Fyrstikker og lightere bruker også friksjon.
• Batteri med stålull.Stålull leder strøm, er tynn og vi får mye varme gjennom høy spenning gjennom en tynn ledning.
• Bygging av bål, antenning, røyksignal, varder (vis filmklipp, eller ha bilder på ark/plansje).
• Sikkerhet, hansker for de som vil, brannslokkingsapparat.                                                  https://www.youtube.com/watch?v=Ic_EUtH-JQA                                                            https://www.youtube.com/watch?v=sIhnYFRu4ao
• Antenning på tre måter(hvis de bare gjør en); steiner, tre, batteri(9V) (stålull) eller lighter hvis det tar lang tid.
• Røyksignal, vis hvordan lage en sky. Bruk gress eller barnål. Vått teppe eller brannteppe. La de velge system eller gi de et. La de sende beskjeder med systemet. Bruk gjerne grill med lokk.
• Fargesignal med kjemikalier. Forklar litt om fargespekteret, hvordan frekvens, bølgelengde og energi påvirker farge. 

Post 1: Lage morseapparat

Planker til å lage apparatene på 
Strømledende materialer 
Små høyttalere til små kretser (toleranse mellom 4-20 volt) 
Frekvensgeneratorer 
LEDs 

Post 2: Bygge og teste kompass

en vannbøtte fylt med vann,
en spiker eller en nål,
en magnet til å magnetisere spikeren med 
en liten bit isopor eller kork som spikeren kan flyte på.
et kart over området, så man kan sjekke kompasset, og kanskje sette det på en praktisk navigasjonsprøve.

Post 3: Fun with Flags

2 flagg 
Printe ut noen ark med flaggsignaler 
Penn og papir (5 stk A4, 5 stk A3) 
Fargestifter 
Linjal 
Saks 

Post 5: Lage bål og signaler med ild/røyk

Stålull, hansker, snor/tråd til bue, lighter/fyrstikker, ved, kaningress (annet lett antennelig), tilskåret ved/plank egnet for firksjonstenning, steiner egnet for friksjonstenning, brannteppe, evt. våte tepper, eller tilsvarende, batteri (9V), natur. Sprayboks med brennbar gass
brannslukningsapparat evt. presenning/telt/tilsvarende

Post 6: Ventepost

Utstyr til de aktivitetene som er valgt